Speeches

Statement on the Medium Term Fiscal Framework to the National Assembly by the Minister of Finance, Trade and the Blue Economy

October 10, 2015

Msye Spiker, Lider Biznes Gouvernman dan Lasanble Nasyonal, Lider Lopozisyon dan Lasanble Nasyonal, Tou manm Onorab dan Lasanble Nasyonal, ser e frer Seselwa,
 
Dan prezantasyon bidze 2015 nou ti prezant pour la premye fwa en lankadreman fiskal mwayen term.  Sa kad i demontre lentansyon Gouvernmen lo sa 5 an ki pe vini.  Pour sa lannen, pou ranforsi nou prosesis bidzeter, nou pe met sa kad devan zot de nouvo avan ki nou fer prezantason bidze 2016 formelman le 14 Desanm 2015.
 
Sa lankadreman i konsistan avek nou stratezi fiskal disiplinen, e nou plan devlopman nasyonal 2016-2020.  Sa kad fiskal i defini resours ki disponib ensi ki nivo depans ki soutenab.  Sa kad fiskal i fer sir ki tou opsyon ki Gouvernman i anvi met devan pep Seselwa i ganny analize pour permet ki desizyon ki ganny pran i konsistan avek krwasans nou lekonomi mwayen term.  
 
Msye Spiker,
 
Nou Minister in fer bokou zefor pour asire ki bidze ki pou ganny prezante i reste an konformite avek sa kad.  Nou’n osi fer konsiltasyon dan en fason osi larz ki posib pour asire ki nou kapab reflekte prioyite pour Pep Seselwa.  Mon remersye tou dimoun ki’n partisip dan sa bann konsiltasyon ki’n anmenn bokou nide pour nou kosidere.  In osi permet nou annan en langazman pli profon lo sa prosesis bidzeter.  
 
Mon swete ki sa lesanz ki nou pou annan ozordi i pou osi anrisi sa prose- e permet sak Seselwa vin pli angaze anver sa prose.
 
Sityasyon Makroekonomik
 
Msye Spiker,
 
Premyerman an se ki konsern sityasyon makroekonomik nou pei, nou premye priorite se pour kontinnyen asire ki nou vin pli rezilyan.  Swivan misyon IMF resaman, nou’n konfirmen ki nou pe war en akselerasyon dan nou nivo krwasans sorti 3.2 % lo komansman lannen pour ariv 4.3 % pour 2015.  Sa i reflekte travay sak Seselwa pandan sa lannen.
 
Krwasans dan sekter tourizm in 8% pandan sa lannen, e sa in kree militiplikasyon dan plizyer lezot sekter nou lekonomi.  Bann fakter ki’n siport sa krwasans i enkli ranforsman ‘marketing’ par STB dan bann marse kle, lelarzisman rezo Air Seychelles pour li fer ‘code share’ e bann nouvo vol lo Paris, plis vol par lezot konpannyen ensi byen ki plis bato touris e avyon prive e charter.
 
Nou’n war osi meyer prodiksyon labwason, apre ki sa ti’n tonbe an 2014.  In osi annan krwasans dan litilizasyon internet e bann servis lenformasyon e kominikasyon, e nou ekspekte sa pour kontinnyen dan bann lannen ki pe vini.
 
In annan osi annan meyer performans dan sekter ‘wholesale’ ek ‘retail’.
 
Malgre lefe ki akse avek kredi i reste en konsern, krwasans dan kredi an 2015 konpare avek 2014 in kontinnyen a en ritm plis ki 16%.
 
Sityasyon moneter
 
Msye Spiker,
 
Lo kote moneter, nou roupi in stabilize apre presyon an 2014. A lafen Oktob en dolar ti aste SCR 13.02 an mwayenn pour 2015.  Menm si sa i reprezant en depresyasyon 7% par rapor ek Zanvye-Oktob 2014, nou prioyite se asir stabilite, e nou reste dan en sityasyon pozitiv gras a sa stabilite.
 
An se ki konsern nou roupi kont Ero, nou’n war en lapresyasyon 11.5 % pandan sa menm peryod.  Sa in anmenn rezilta ki nou rannman atraver tourizm in dimminyen akoz menm si nou’n kapab ganny plis Ero pe antre dan nou pei, in pann koresponn avek otan roupi ki oparavan.
 
An se ki konsern lenflasyon, sa in ogmante pour ariv 4.5% an Septanm 2015.  Nou estimen ki sa i an rezilta kontinyasyon lenpak depresyasyon an 2014.  
 
Previzyon krwasans pour 2016
 
Msye Spiker, 
 
An regardan ver 2016, nou ekspekte ki kwrasans pour 3.1%.  Nou ekspekte ki nou pou kapab konsolid performans dan tourizm e gradyelman amelyor nou rannman.  Avek nou stratezi lekonomi ble e lenvestisman par plizyer antreprener Seselwa dan sekter lapes nou ekpsekte war en ranforsman son kontribisyon anver nou lekonomi.
 
Mwayen term
 
Lo mwayen term, nou pe prevwar en kwrasans annyel ant 3-4 %.  Nou ekspekte ki kondisyon pozitiv an se ki konsern pri petrol e osi komodite pour kontinnyen me sa lavantaz lo en kote i osi vin avek risk akoz nou bann marse kle pour tourizm- sirtou Lerop- i ekspekte reste anba bokou presyon.
 
Msye Spiker, 
 
Sa previzyon i reprezant en analiz realis lo nou perspektiv.  Me parey nou’n deza war sa lannen, nou kapab osi kree akselerasyon dan krwasans baze lo lenvestisman par lantrepriz Seselwa. 
 
Nou bezwen osi touzour konsyan ki nou reste en lekonomi vilnerab.  Nou konekte avek lekonomi global.  Ozordi nou kapab war ki nou bokou pli rezilyan ki 2008.  E an 2015, nou pli rezilyan ki an 2014.  Nou bezwen kontinnyen batir nou kapasite pour nou reazir vitman, e osi prevwar loportinite ki pou disponib ozordi e demen.
 
Tourizm pou reste pilye nou lekonomi, e nou annan loportinite pour nou kree plis valer dan sa sekter atraver plis prodwi e leksperyans ki kapab ganny ofer par bann pti e mwayen antrepriz.  Nou stratezi Lekonomi Ble pour osi permet nou ranfors nou kapasite pou fer ki nou kree plis valer atraver nou resours maren e anmenn nou ver plis diversifikasyon ek linovasyon. Nou pou osi kontinnyen ranfors gouvernans dan nou sekter finansyel, e sa pou vin en baz pour nou militipliy aktivite ki pour anmenn reveni pour bann akter dan sa sekter- e i osi esansyel ki nou ranforsi formasyon dan sa sekter pour kapab asire ki plis Seselwa i fer en karyer dan sa sekter.
 
Avek sa stratezi diversifikasyon, nou ekspekte ki kontribisyon anver Prodwi Enteryer Brit par Lekonomi ble e sekter finansyel i ogmante.
 
Nou ekspekte osi ki sekter konstriksyon i kontinnyen anmenn krwasans pozitiv dan sa prosen senk an.  Gouvernman pe envesti dan bann proze lenfrastriktir konsiderab, enkli lagandisman Danm La Gogue, nouvo sistenm ‘sewerage’, nouvo lalinny elektriste, ensi byen ki nouvo proze por, kontinnyasyon renovasyon erport e kontinnyasyon envestisman dan proze lakaz e lezot lenfrastriktir sosyal.  
 
Nou stratezi koordinasyon moneter pou kontinnyen viz redwi lenflasyon otour 3% par an.  Sa stratezi pour osi viz kree mwayen adisyonel pour siport stabilite nou roupi.  Stabilite nou roupi i depan lo marse dan en lekonomi lib.  Nou’n kapab montre ki nou kapab kree sa konfyans ki permet sa stabilite.  I enportan an 2016, ki nou mentenir sa stabilite.
 
Sirplis bidzeter
 
Msye Spiker,
 
Gouvernman in angaz li pou asir en kad fiskal tre disiplinen.  
 
Pour 2016, sirplis bidzeter ki nou prevwar i 3.8%.  Sa sirplis pou permet nou reste lo bon semen an se ki konsern nou det ekstern osi byen ki domestik.  I pou permet nou mentenir sa konfyans ki nou popilasyon i annan ensi byen ki nou bann krediter e nou bann partener aletranze.
 
Nou bi se mentenir sa sirplis lo 3.8% pandan sa peryod- ki pou asire ki nou reste lo semen stabilite. 
 
Reveni e polisi taks
 
Msye Spiker,
 
Pandan 2015, nou’n war en performans ankourazan an se ki konsern nou reveni.  Sa in posib an parti akoz nou’n amelyor kapasite SRC pour ranmas taks.  E i annan plizyer mezir ki nou pou enplimante an 2016 e pli lwen ki pou permet nou asire ki nou sistenm taks i efikas, e ki i baze lo lazistis sosyal e solidarite.
 
Pli gran reform ki nou pou komans enplimante an 2016 se en sistenm progresif lo ‘income tax’.  Nou ava rapel ki Prezidan James Michel ti anons nou lentansyon pou met en tel sistenm anplas dan son diskour Leta Lanasyon an 2013.  Nou’n an konsiltasyon avek IMF e lezot partner pour asire ki nou annan mwayen apropriye pour enplimant en tel sistenm, apre ki nou’n enplimant en sistenm baze lo en sel poursantaz depi 2008.  An Zanvye 2016, IMF pe anvoy en misyon teknik pou ranfors nou kapasite pour met sa sistenm an aplikasyon.
 
Prensip de baz sa reform se pou met plis larzan dan pos sa ki pli bezwen.  
 
Depi nou reform an 2008, saler minimonm in double.  Lo tou nivo, nou’n war progresyon lo nivo saler.  
 
Letan nou pou enplimant sa reform, sa pou kree en vre logmantasyon larzan lafen dimwan pour XXX dimoun.
 
Dezyenm reform ki nou pou finalize an 2016 se en rediksyon dan Business Tax.  Dan nou konsiltasyon avek diferan biznes, i kler ki nou bezwen envesti dan en lapros ki fasilit bann pti biznes pour vin bann gran lantrepriz.  Nou rekonnet nesesite pou redwi sa nivo 30% aktyel, e sa misyon IMF ki pe vini an Zanvye pour permet nou adres meyer stratezi pour met sa anplas.  Anmezir ki nou enplimant sa rediksyon, sekter tourizm pour mentenir son nivo aktyel ki 15%.  E bann lezot sekter ki benefisye avek konsesyon pour mentenir sa konsesyon.
 
Nou reform pou osi adres en senplifikasyon dan nou sistenm taks ki pou osi fasilit bann odit ki ganny fer e redwi loportinite pour evit peyman.
 
Sa progranm reform pou osi mars ansanm avek travay ki nou pe fer pour enplimant en nouvo lalwa pour promouvwar pti biznes ki pou osi senplifye sistenm taks pour benefisye bann pti e mwayen antrepriz.
 
Det
 
Msye Spiker,
 
An se ki konsern nou det eksteryer- nou’n fini asire ki nou’n pran ankont nou lobzektif redwi nou det anba 50% nou (GDP) Prodwi Domestik Brit avan 2018 dan sa kad fiskal pour mwayen term. 
 
An se ki konsern det- napa ‘shortcut’.  I enportan pour montre ki nou serye, ki nou responsab. 
 
Sa disiplin ki nou’n montre ziska prezan- sa disiplin ki nou pou mentenir- pou asire ki nou ganny pli bon kondisyon finansman a lavenir. 
 
Koman en pti pei ki sibir fasilman lenpak lekonomi global- nou stratezi disiplin konsernan nou det i kree sa rezilyans- e sa konfyans par bann lenstitisyon finansyel- ki Sesel i lo bon semen.  Nou ava rapel ki an 2015 Lazans ‘Fitch’ in amelyor nou rating pou ariv ‘BBB-‘.  Baze lo nou pozisyon an 2016, e lo sa stratezi disiplinen, nou det i ekspekte desann pour ariv 49.6% an 2018- sorti 63% ozordi.
 
Sa stratezi pour marse selman si nou gard sa disiplin pou mentenir sa sirplis 3.8%- ekivalan a SCR 796 milyon baze lo nou GDP (Prodwi Domestik Brit) aktyel.
 
Nou kapab note, ki an efe, nou det eksteryer pe kontinnyen diminnyen dan en fason regilye e soutenab. 
 
Nou det domestik ki servi pou rezon moneter i reste konsekan.  Alafen 2015 i ekspekte reprezant 12% GDP (Prodwi Domestik Brit).  E si nou ti retir sa det domestik, nou nivo det ek GDP (Prodwi Domestik Brit) ti pou selman 55%.  I ti enportan pour nou kapab servi sa lenstriman moneter pour asir stabilite nou lamonen apre presyon an 2014, e nou ekpeskte ki dan sa bann lannen ki pe vini avek en sityasyon ekstern pli favorab, nou pou bezwen servi sa stratezi mwens ki avan.
 
Msye Spiker,
 
Nou rediksyon dan det in vin en legzanp pour plizyer pei. 
Sorti plis ki 150% lavaler nou GDP (Prodwi Domestik Brit) an 2008 pour ariv mwens ki 65% ozordi.  Sa rediksyon in kree stabilite- e i permet nou kapab osi regard loportinite linovasyon pou redwir nou det.
 
Sesel sa lannen in agree sa loperasyon lesanz det kont ladaptasyon, kot en sonm ziska 30 milyon dolar pour ganny re-envesti dan en fon pou lit kont sanzman klimatik.  Letan nou regard pli devan, nou pou kontinnyen analiz loportinite ki kapab egziste pou restriktir nou det kot i annan loportinite pour amelyor ankor plis nou kondisyon repeyman.

Nouvo Polisi ki pou enplimante dan bidze 2016 e dan kad fiskal mwayen term
Trezyenm Mwan Saler

Msye Spiker, parey Prezidan ti’n deza anonse, Gouvernman pou entrodwir trezyenm mwan saler a partir Zanvye 2016 pou tou bann travayer Gouvernman ki pa lo kontra fiks. Sa i reprezant premye faz lenplimantasyon sa logmantasyon.  Dezyenm faz pour ganny aplike pli tar pour lezot pozisyon dan Gouvernman konsernan dimoun lo kontra.
Sa I pou tou travayer Gouvernman kin dan lanplwa 1 an ou plis. Sa Trezyenm mwan lapey pou baze lo zot lapey de baz. Bann travayer ki lo en baz ‘part-time’ sa saler pou ganny proporsyon baze lo son kantite erd tan travay.

Msye Spiker,
Sa logmantasyon pa pou aplik pour okenn pozisyon konstitisyonel. 
Sa trezyenm mwan saler pou osi ganny egzanpsyon “income tax” pou sa premye 10,000, an konformite avek lalwa ki deza an plas. Si nou donn en legzanp: Si en dimoun son saler de baz i SCR 12,000:

  • Sa premye 10,000 pa pou ganny tire okenn taks
  • Sa dezyenm 2,000 pou ganny tire 15 poursan taks ki lavaler 300.

Alors sa travayer pou ganny 11,700 dan son lanmen.
Me si en dimoun son saler de baz in 9,000 roupi, I pou ganny antye son 9,000 dan son lanmen. Sa I dapre konformite lalwa taks.

Msye Spiker,
De group travayer ki prensip kontra i egziste deza i Lapolis ek Militer.  Dan zot ka Gouvernman pou donn sa Trezyenm mwan saler lo baz sivwan:

  • Lapolis: lo tou ran ziska Serzan Mazor
  • Militer: lo tou ran ziska Lyetnan

Dan en dezyenm faz, parey pour travayer Gouvernman ki deza lo kontra, bann ran pli o pou osi benefisye avek sa trezyenm mwan.

Msye Spiker- Dan nou bidze pour 2016, nou pou osi enkli bann group swivan:

  • Bann travayer ‘Cleaner’s cooperative’
  • Bann ‘Home Carers’
  • Bann ‘Field Tecnicians’ ki annan kontra avek Departman Kominoter ek Sport
  • Bann dimoun ki lo kontra Maintenance avek NSC
  • Bann Sekirite ki lo kontra avek lapolis

Msye Spiker pou lannen 2017, parey monn deza dir, sa trezyenm mwan saler pou ganny enkli pou bann lezot travayer Gouvernman ki lo kontra.
Mon remersye tou bann ki dan sekter prive ki deza pe donn sa benefis, baze lo lavantaz ki sa i ammennen atraver en meyer performans.  Nou pou kontinnyan konsilte avek sekter prive pour ankouraz bann lezot konpannyen pour swiv sa legzanp.
Pou lannen 2016 nou pou travay avek bann lorganizayson pou met an plas en bon sistenm “appraisal” ki pou form parti sa lenplimantasyon sa sistenm peyman 13 enm saler.
En total plis ki SCR 80 milyon pe ganny prevwar dan bidze 2016 pour lenplimantasyon sa logmantasyon.

Progranm Bidze baze lo Performans

Msye Spiker,
I enportan pour nou kapab pli byen mezir performans Gouvernman lo tou nivo. Depi komansman sa lannen nou pe fer en proze pilot lo en sistenm progranm bidzeter baze lo performans. Pour lannen 2016, prezantasyon bidze pou sa bann Minister swivan pou osi baze lo sa nouvo lankadreman:

  • Minister Ledikasyon
  • Minister Lapes e Lagrikiltir
  • Minister Later e Lakaz
  • Minister Finans, Komers e Lekonomi Ble
  • Minister Home Affairs

Nou dan bon semen pou ankonpli nou misyon pou fer sir ki bidze 2017 tou Minister I prezant progranm bidze baze lo Performans.
Sa lapros pou permet nou pli byen servi nou resours pour nou atenn nou lobzektif.
Sa progranm baze lo performans, i permet nou pli byen idantifye rezilta ki nou anvi realize, e met resours neseser pour ariv ver sa lobzektif.

Logmantasyon Pansyon

Msye Spiker,
Parey Prezidan Michel in deza anonse, apartir Desanm sa lannen, pansyon retret de baz pou ogmant par SCR 500 pour li ariv SCR 3,600 par mwan.
Pou osi annan menm logmantasyon par mwan lo bann dimoun ki pe ganny pansyon Gouvernman.
Sa logmantasyon in deza ganny enkli dan nou stratezi a mwayen term ensi byen ki logmantasyon annyel ki pou swiv.

Reform dan sistenm pour delivre laysens pou siport pti biznes

Msye Spiker,
Avek bi pou pli byen siport bann pti biznes ki pe lanse nou pe anmenn reform dan lalwa ‘Seychelles Licensing Authority’ prosennman pour asire ki laysens i ganny delivre apre pa plis ki 7 zour.  Sa revi pou osi fer provizyon pour kreasyon laysens provizwar ki permet en biznes demare pli vit.

Letablisman Konsey distrik

Msye Spiker,
Dan Bidze 2016, e dan nou kad fiskal a mwayen term, nou pe osi fer provizyon resours finansyel pour letablisman bann Konsey distrik.  Sa bann konsey pou ranfors rol nou kominote dan bann proze dan distrik e anmenn son lenplimantasyon pli pre avek sitwayen. 
Nou estimen osi ki sa i kapab ede pour amelyor relevans e performans travay Gouvernman lo baz distrik.

Peyman ‘Ex-Gratia’ anver bann ansyen manm ‘Royal Fleet Auxiliary’ (RFA)

Msye Spiker,
Swivan lanons ki Prezidan Michel in fer dan son diskour Lazournen Nasyonal, mon Minister in an konsiltasyon avek lasosyasyon pour kapab ofer zot sa rekonesans pour zot kontribisyon anver nou sosyete.
Malgre ki letan zot ti travay lo sa bann bato RFA zot ti anba responsabilite Gouvernman Britanik sa lepok, nou tou koman Seselwa nou bezwen rekonnet sa travay, e souvan sa sakrifis ki zot in fer.  Nou’n prevwar en sonm SCR 4 milyon dan bidze 2016 ki pou ganny peye an Zanvye lo en baz SCR 20,000 par manm.  Mon anvi pran sa loportinite pour mwan felisit lasosyasyon Ex RFA pour tou sa zefor ki zot in fer- e pour sa solidarite ki zot kontinnyen demontre anver kanmarad.

Peyman gratite anver bann ansyen manm lafors defans

Msye Spiker,

Gouvernman in pran an kont osi demann bann ansyen manm lafors defans an se ki konsern peyman gratite ki pa ti ganny adrese letan zot ti kit lafors.  An konformite avek skim egzistan pour militer, Gouvernman pe organiz en peyman en pe plis ki SCR 7 milyon ki pour ganny peye an Desanm 2015, e ki pour donn sak manm en sonm SCR 8,000.  Sa peyman pe ganny fer anba provizyon aktyel dan skim militer.
Gouvernman i osi rekonnet zot demann pour pran an konsiderasyon kestyon konpansasyon.  Gouvernmen pour kontinnyen dan son diskisyon avek reprezantan sa bann ansyen manm lafors pour idantifye mekanizm apropriye pour adres sa kestyon.

Lozman ek finansman pour lakaz

Msye Spiker,

Dan mwayen term, Gouvernman pe osi ranforsi son lenvestisman dan lozman pour nou sitwayen.
Nou pe prevwar kontinyasyon dan proze konstriksyon lenfrastriktir lakaz atraver bann proze tel ki Perseverans, anmenmtan ki nou osi devlop bann proze rezyonal dan bann distrik.  Nou pe osi travay lo en kad partenarya piblik-prive pour nou finans proze apartman e kondomininnyonm pour diferan nivo demann.
Lenvestisman dan lozman kovenab e konfortab in touzour en priorite pour sa Gouvernman.  Lannen prosen pou mark 40 an depi ki nou pe enplimant bann proze lozman pour asire ki nou met nou pep o sant devlopman- e sa in touzour komans avek sa twa par lao nou latet.
Serten sa bann premye ‘housing estates’ ki date depi 1977, pe osi bezwen ganny renouvle.  Sa i form parti sa kontra ki nou’n fer avek nou pep- e dan sa kad fiskal a mwayen term nou pour ranfors li.
Gouvernman atraver HFC, pou osi ranforsi mwayen pour asire ki menm sa ki pli vilnerab i kapab ganny akse avek finansman apropriye pour li gard son lakaz an bon eta.
Gouvernman pour kontinnyen asire ki i met resours disponib pour kontinny son progranm ‘smart subsidy’.
Dan nou konsiltasyon avek Labank atraver sa prosesis bidzeter, nou’n konstate ki Labank komersyal i bezwen fer plis pour asire ki zot pe ofer servis finansman lakaz ek lozman pour nou popilasyon.  ‘Home Savings Scheme’ ki pe ganny enplimante par HFC i deza donn en legzanp en progranm ki pe marse, e ki nou pe travay avek Labank komersyal pour elarzi li.
Nou anvizaze ki de ki en dimoun i komans ganny en saler oubyen en reveni, ki nou devret fasilit mwayen ki sa dimoun i kapab komans fer ‘sevings’ pour son lakaz.

Stratezi Krwasans a mwayen term

Msye Spiker,
Labaz nou stratezi krwasans pour sa mwayen term se pour kree plis loportinite pour Seselwa envesti dan son lavenir.
I annan plizyer mezir ki nou pe prevwar ki pou fasilit sa, e osi asire ki nou kapab soutenir nou nivo krwasans dan sa peryod- e menm si keksoz i al byen- akseler li.
Si dan premye faz nou reform, nou ti bezwen bokou lenvestisman sorti aletranze pour kree reveni an deviz, nou pe aktyelman antre dan nouvo staz nou devlopman kot lenportans lenvestisman entern pour santral.
Pti e Mwayen Antrepriz (SMEs)
Prezidan e Gouvernman in met bokou lanfaz lo bann pti e mwayen antrepriz koman en sours krwasans ki soutenab pour nou pei.
An 2016, nouvo lezislasyon ki nou pou met anplas i pou ranforsi sipor ki Gouvernman i met a zot dispozisyon, e osi fasilit zot lenvestisman dan bann sekter ki inovatif.
Nou pou osi kontinnyen envesti pour kree bann sant pour SMEs atraver lenvestisman direk sorti dan bidze, e osi byen atraver lenvestisman par Fon Pansyon, e osi atraver bann partenarya Piblik-Prive.

Finansman

Msye Spiker,
Akse avek finansman i reste en defi mazer a sa moman dan nou lekonomi.  Gouvernman in fer kler ki bann Labank i bezwen fer bokou plis pour fasilit lenvestisman par bann pti biznes.  Malgre ki Gouvernman i ofer sipor atraver garanti parsyel pour bann lon anba SME scheme- se touzour Labank Devlopman Sesel e Small Business Financing Agency ki’n finans lamazorite proze.
Krwasans dan kredi ant 2014 ek 2015 in plis ki 16%- e sa i malgre lefe ki kondisyon finansman dan marse zeneral in pann ideal.
Nou’n resaman kree en lalinny finansman adisyonel, SME Plus- ki’n met en sonm SCR 100 milyon a dispozisyon DBS pour bann proze ki prioritiz krwasans dan bann sekter emerzan.  E DBS in osi pran en loan SCR 75 milyon avek Barclays pour finans son bann lon.
E DBS in kontinnyen zwe sa rol koman stabilizater pour asire ki pti biznes i kapab ganny akse avek finansman menm letan kondisyon i pa ideal.
DBS ti pe viz deboursman SCR 200 milyon an 2015.  Me alafen Oktob, DBS in fini debours SCR plis ki SCR 234 milyon pour sa lannen lo SCR 2060 proze.  Sa i enkli lon anba skim SME, e osi son lon normal.  Lo sa sonm, i annan serten sekter kot nou pe war serten presyon, e i enportan pour nou analiz byen pour nou asire ki bann antreprener i fer bann bon swa.  Par egzanp kot i konsern aplikasyon lon pour transpor, DBS in deza finans SCR 56.5 milyon pour proze car hire, taxi, bis ek pick-up. 
Sa bann laplikasyon i demontre loportinite ki pe ganny kree atraver krwasans dan tourizm e lezot servis asosye, me nou bezwen osi fer sir ki nou lekonomi i kapab siport en tel konsantrasyon.  I esansyel alor ki nou osi adopte bann stratezi diversifikasyon apropriye e ki Labank i akonpanny nou bann biznes.
Avek nouvo mezir ki Labank Santral pe enplimante an 2016, e osi amelyorasyon dan sityasyon moneter, nou ekspekte war en meyer lanvironnman an 2016.  Nou pe osi demann bann Labank pour met resours neseser pour form zot lekip pour kapab gid bann antreprener e asire ki nou kree sa biznes ansanm.
Mon profite pour rapel ki DBS, malgre ki in bezwen met plis larzan dan lekonomi ki i ti’n prevwar, in kapab redwir son bann loan ki pa performen pour ariv 3.6 % an 2015, sorti 8% an 2014. 

Sipor pour premye lanplwa pour bann zenn

Msye Spiker,
 
Parey Prezidan in deza anonse, nou pe osi enplimant en progranm apartir 2016 kot 40% lo premye SCR 7,000 dan saler en zenn ki fek sorti dan en lenstitisyon pos-segonder pour en peryod en an i ganny ranbourse avek anplwayer par Gouvernman.
Sa i reprezant alafwa en sipor pour bann pti biznes, e osi en loportinite pour nou pli byen entegre bann zenn ki fek sorti dan lemonn ledikasyon pour zot kapab batir en vre karyer.
Sa progranm pour osi fasilit formasyon pour sa bann zenn dan sa premye lannen, letan zot in antre dan sa nouvo louvraz.
Sa sipor pour osi disponib pour bann zenn ki pe kree zot prop biznes, e i pou ede pou redwi zot kou pour zot demare.
Ranforsman lasenn valer dan sekter tourizm
Krwasans souteni dan sekter tourizm pe osi kree loportinite pour nou azout valer lo serten prodwi oubyen leksperyans.  Plizyer biznes pe deza sezi sa loportinite.
Gouvernman pe osi an 2016 travay lo en letid lo kreasyon valer dan sa sekter e son konpetitivite ki pou ed Gouvernman pli byen sipiort bann operater ki deza dan sa sekter atraver polisi stratezik, me osi ed nou idantifye loportinite pour nouvo lenvestiman e biznes.  Nou pou osi regard loportinite pou pli byen siport sa sekter kle lo Praslin ek La Digue kot i annan rol primordyal dan lavi sosyo-ekonomik sa bann kominote.
Ranforsman kapasite prodiksyon
Dan sa perspektiv mwayen term, Gouvernman pou kontinnyen revwar mwayen pour pli byen siport nou kapasite prodiksyon.
I annan plizyer stratezi ki nou pou servi.  Premyerman, nou pou kontinnyen servi STC pour agrandi lasenn prodiksyon lokal e siport biznes lokal.  Nou pou osi revwar fason ki nou kapab adres konsern fondamantal lo kou prodiksyon kot i konsern pri lenerzi.  Nou stratezi lenerzi renouvlab i form par sa sipor me nou kapab note osi ki rebalansman ki deza ankour lo pri lenerzi komersyal pe redwi sa kou pour biznes.
Nou pe osi  kontinnyen ankouraz biznes ki annan kapasite pour antre dan marse leksportasyon.  Nou pe etidye mwayen pour mobiliz resours pour siport ‘marketing’ nou bann prodwi aletranze e kree en kad sipor pour sa bann biznes.

Lagrikiltir

Msye Spiker,

Ranforsman nou kapasite lagrikiltir i santral pour nou stratezi amelyor nou kapasite prodiksyon.  Pour nou siport bann fermye e bann antreprener agrikol nou pe adres bann lon ki zot in pran dan peryod reform ekonomik ki pa pe performen e restriktir zot pour permet zot ganny en rannman atraver zot lenvestisman.
Nou ava rapel ki sa sekter i osi benefisye atraver lenportasyon san laplikasyon taks lo bann prodwi neseser pour zot travay.  Me nou konsyan ki kapasite pour fer sa lenportasyon zot menm i souvan limite, alor Lazans Lagrikiltir pour travay avek STC pour nou kapab asire ki i annan meyer akse avek prodwi apropriye.
Avek lenoak sanzman klima, i evidan ki nou bezwen osi pli byen siport bann fermye letan zot sibir lefe gro lapli e lezot dezas natirel.  Leksperyans resan i demontre ki nou bezwen akseler deboursman peyman lasirans parey in prevwar dan skim ki Gouvernman in met anplas depi detrwa lannen.

Lekonomi Ble

Msye Spiker,

Deplizanpli, antreprener Seselwa pe envesti dan nou lekonomi ble.  Gouvernman pour kontinnyen met plis fasilite finansye pour asire ki nou kapab siport sa prosesis kot nou ogmant partisipasyon nou bann antreprener Seselwa dan lasenn valer pour bann prodwi sorti dan lanmer.
I deza annan plizyer proze inovan ki pe ganny met anplas dan bann zon ki Gouvernman in met a dispozisyon sa bann antreprener. 
Lekonomi ble pe osi donn nou bann lenvestiser en ‘brand’ ki for pour promouvwar zot pwodwi, e benefisye atraver lezot sipor ki nou pe etabli pour ranforsi nou kapasite prodiktiv e nou stratezi diversifikasyon.

Sekter finansyel

Msye spiker,

Sekter servis finansyel i enn ki’n sibir bokou boulversman akoz regilasyon pli kontrennyan dan lekonomi global.  Me Sesel in reisi ranforsi son pozisyon, e le 30 Oktob Global Forum OECD ti ziz Sesel koman ‘largely compliant’ avek standar meyer pratik.
I en realite ki nou pa kapab krwar ki nou kapab zis kotinnyen fer sa ki nou ti abitye fer.
Me dan sa nouvo lanvironnman, nou kapab ranforsi nou pozisyon e menm kree plis valer.
Lakle pour delivre en rezilta pozitiv se plis lenvestisman dan formasyon, e mon apresye ki pandan mon bann konsiltasyon avek sekter finansyel, tou bann loperater, enkli bann labank in rekonnet nesesite pour nou envesti plis dan formasyon bann profesyonel dan sa sekter.

Konklizyon
 
Msye Spiker,
 
Sa prezantasyon ki monn fer lo nou kad fiskal lo mwayen term i baze lo responsabilite ki Gouvernman i annan pou li fer le meyer pour son pep.  Nou responsabilite pour met maksimonm loportinite a son dispozisyon, me an asiran osi ki nou mentenir nou lobligasyon.
 
Sak loportinite ki nou pe kree ozordi, i posib akoz nou’n disiplinen, e nou’n responsab.
 
Sak loportinite in posib, akoz nou’n asire ki nou’n mentenir sa stabilite ki garanti progre.
 
Personn pa kapab konnen ki pou arive dan lemonn demen.  Alor i esansyel ki nou stratezi i asim sa responsabilite pour kree stabilite dan botan osi byen ki dan movetan.
 
Nou prezant sa kad pour latansyon sa Lasanble pour kontinnyen enspir sa konfyans ki lepep Seselwa i kapab annan pour li envesti dan son lavenir.  Nou remersye zot pour zot sipor pour sa stratezi ki alafwa fonde dan nou responsabilite- e dan kreasyon nouvo loportinite.
 
Mersi pour zot latansyon.

» All Speeches