Speeches

Introduction of Central Bank of Seychelles (Amendment) Bill 2020 in the National Assembly by Minister Loustau-Lalanne

March 27, 2020

Msye Spiker,
Onorab Lider Lopozisyon
Onorab Lider Zafer Gouvernman dan Lasanble Nasyonal
Onorab Manm Lasanble Nasyonal
Tou dimoun ki a lekout
Bonzour

Depi ki pandemik COVID-19 parey Lorganizasyon Mondyal pour Lasante in deklar li in konmans afekte plizyer pei, Sesel in konmans prevwar retonbe son lenpak negativ lo lekonomi global, an vi lefe advers ki pe annan tel ki lo nivo komers ek vwayaz. Parey nou konnen, Sesel i en pei ki depan bokou lo tourizm konman son sours reveni prensipal e osi lo lenportasyon preski tou komodite.

Lenpak COVID-19 lo nou pei in vin ankor pli evidan swivan deteksyon bann ka pozitiv sa viris. En sityasyon ki pe met plis presyon lo nou sistenm lasante ki bezwen plis resours, bann biznes dan lendistri tourizm e osi lezot sekter ki pe ganny afekte, nou lafors travayer ki pe ganny enpakte dan diferan fason swa akoz zot landrwa travay pa pe fonksyonnen ouswa bann paran ki pe bezwen reste dan lakour an vi fermtir bann lekol, parmi lezot.

Tre enportan i osi lenpak ki sa sitiasyon pe annan lo lekonomi; lenpak pa zis dan limedya me osi dan mwayen e lonterm. I tre neseser alors ki nou pran serten mezir pour adres sa bann lenpak negativ. Bann mezir ki nou pe pran i enportan pour asir lenportasyon bann komodite esansyel, en To Lesanz ki stab e osi siport bann sekter ki pe ganny enpakte.

I pa en sityasyon normal ki nou ladan, me plito enn ki nou pa’n deza eksperyanse e ki nesesit serten azisteman. Gouvernman in deza pronons serten mezir ki pe ganny propoze. I osi annan Labank Santral konman sa lenstitisyon avek sa manda pour asir stabilite dan pri e stabilite finansyel, ki pe travay pour met an plas bann polisi e mezir neseser pour ede fer fas avek sa sitiasyon.

Pour asir zot lenplimantasyon, i neseser annan lamannman dan lalwa ki gouvern Labank Santral. Sa i enkli provizyon pour azout en eleman ‘force majeure’ ki preskrir bann sitiasyon ki kapab annan en lenpak negativ lo lekonomi pei e osi bann lenstitisyon finansyel, e sa pour osi enkli en leta dirzans lo nivo lasante piblik.

De lot provizyon dan lalwa Labank Santral ki nou pe propoze pour amande i pour permet li donn lόn ouswa davans bann labank komersyal, Labank Devlopman e Seychelles Credit Union pour en dire pa plis ki 3 zan (sorti 180 zour) dan bann ka ‘force majeure’.

Dezyenmman se pour permet Labank Santral aste bann lenvestisman ki piblik in fer dan bann lenstriman finansyel ki gouvernman i servi pour finans son bann depans, tel ki Treasury Bills, dan ka kot i annan demann sorti kot bann envestiser pour kas sa bann lagreman, an vi zot bezwen pour larzan ki zot in envestir. Sa osi i pour aplikab dan bann sityasyon ‘force majeur’.

Lamannman pe osi ganny propoze dan lalwa ki gouvern letablisman e sipervizyon bann lenstitisyon finansyel, ki pour permet Labank Santral fer sorti bann direktiv pour fasilit lenplimantasyon bann mezir ki bezwen ganny met anplas dan ka en sityasyon ‘force majeure’.

Dan lenstans aktyel, parey monn mansyonnen oparavan, sa bann lamannman i pour fasilit lenplimantasyon en seri mezir ki pe ganny met an plas pour fer fas kont bann lefe advers ki COVID-19 pe annan lo laspe finansyel e ekonomik, ki konm swivan:

• En ‘Emergency Relief Credit Facility’ pour ganny met an plas pour siport sekter prive ki pe ganny enpakte par sa pandemik. Labank Santral pe fer en alokasyon 500 milyon roupi e sa fasilite kredi pour ganny zere par bann labank komersyal, DBS ek Seychelles Credit Union anba sipervizyon Labank Santral. To lentere lo sa fasilite kredi i 1.5 poursan avek en moratwar sis mwan lo son repeyman. Repeyman i devret ganny fer pandan en peryod trwa-z-an.

• Bann labank komersyal, DBS ek Seychelles Credit Union ki ofer fasilite kredi pour kapab ofer en moratwar sis mwan lo repeyman lόn (enkli montan prensipal ek lentere) pour zot kliyan ki’n ganny afekte par pandemik COVID-19. Sa pour aplik pour bann lόn ki’n deza fini ganny pran ensi ki bann nouvo lόn, enkli bann ki ganny pran anba sa laliny kredi ki Labank Santral pour met an plas.

Bann labank komersyal e lezot lenstitisyon finansyel ki donn fasilite lόn pour osi kapab restriktir ouswa renegosye bann term asosye ek bann lόn ki kliyan i deza annan avek zot. Sa pour posib an vi ki Labank Santral pe osi sispann bann kondisyon ki bann labank i normalman bezwen obzerve pour restriktir ouswa renegosye bann term ou kondisyon asosye avek lόn zot bann kliyan.

• Dan sa konteks, serten parti dan regilasyon lo klasifikasyon bann lόn e osi provizyon an ka en loan pa ganny repeye, pa pour ganny aplike lo bann fasilite kredi ki’n ganny restriktire oubyen renegosye ensi ki repeyman lόn ki’n ganny akorde sa moratwar sis mwan anvi sa sitiasyon COVID-19. Sa i ziska ki Labank Santral i determin otreman. I osi bon pour note ki lenformasyon ki ganny rikorde dan ‘Credit Information System’ lo bann biznes e endividi ki annan lόn pa pour ganny afekte an liny avek sa bann nouvo mezir ki pe ganny propoze.

• An vi rediskyon dan lakantite touris ki antre dan pei, ki osi vedir en bes konsiderab dan lakantite deviz etranzer, Labank Santral in prevwar ki bann lenstitisyon banker i kapab tonm an defo avek regilasyon ki met an plas bann paramet pour limit risk asosye avek deviz etranzer. Prenan sa an kont, Labank Santral pe propoz sanzman dan enn bann limit ki’n ganny etablir, pou permet bann lenstitisyon finansyel annan sa abilite pou fer fas avek en rediksyon dan deviz etranzer lo marse.

Msye Spiker,

Sa seri mezir ki Labank Santral Sesel pe propoze i anann pour bi minimiz lenpak finansyel ki sa sityasyon pe annan e pour kontinnyen annan lo nou lekonomi pour en peryod ki a se moman i enserten. I pour osi ede asire ki lekonomi i kapab travers sa peryod ki pour enn tre difisil, anmenmtan ki tou prekosyon i ganny pran pour asir stabilite finansyel, pour ki lekonomi i ava kapab evantyelman rekipere.

Mersi Msye Spiker.

» All Speeches