|
|
| Lo polisi reform dan ladministrasyon piblik e sekter piblik |
|
Msye Speaker Ser Manm Onorab Lasanble Nasyonal Gouvernman inn adopte en ed-memwar bann aksyon pou bann nouvo polisi reform dan Ladministrasyon Piblik e Sekter Piblik. Apre ki tou bann Minister, Departman e Lazans inn pran par dan formilasyon nouvo polisi e stratezi, gouvernman inn met an plas en plan daksyon ki pli konpreansiv. Avek sa plan, gouvernman i definir son bann lobzektif mazer, inn osi fer deklarasyon bann Polisi lo nivo bann Minister e Sekter spesifik. Lobzektif bann polisi ek stratezi an zeneral lobzektif polisi an groGouvernnman Sesel in dedye li pour redefinir rol servis piblik, fer li vin pli pti, asire ki son bann resours i ganny servi dan en fason pli efikas posib, ogmant responsabilite son bann travayer e fer zot rann kont. Sa ava fer ki i ava kapab ofer piblik Seselwa en servis ki efikas, soutenab, ki i delivre dan la transparans e ki viab a la longer ditan dan en kad depans ki abordab pour pei. Polisi Gouvernnman NasyonalFonksyon gouvernnman nasyonal pou ganny limite. I pou responsab formilasyon polisi nasyonal ki pour gid bann minister dan devlopman polisi pour bann sekter planifikasyon, lenspeksyon, zestyon bann progranm e proze nasyonal. Sekirite nasyonal e polisi etranzer pour reste bann eleman kle gouvernnman santral. Devlopman kapasite, sipor teknik e koordinasyon bann servis pour responsabilite nivo, Sub-nasyonal. Bann MinisterBann minister pour devlop polisi ek bann gid dan zot sekter respektif. Zot pour responsab pour sipervizyon lo nivo teknik, pour etablir standar e enspekte bann servis pour asir kalite. Zot pour osi responsab pour siperviz e evalye lenplimantasyon, osi byen ki asire ki zot delivre servis dan en fason ki efikas. Zot pour osi bezwen ofer zot bann lazans ekzekitif en varyete sipor; administratif, lozistik, teknik osi byen ki mendev. Polisi lo nivo Lazans EgzekitifBann lazans egzekitif pour vin bann lebra fonksyonnman gouvernnman, ki fer sir ki zot delivre bann servis lo non leta. 2.2 Lobzektif spesifik bann polisi2.2.1 Redwir rol gouvernnman koman en akter dan lekonomi e konsantre lo son fonksyon koman en fasilitater ekonomik. 2.2.2 Etablir bann striktir bon gouvernnans ki ava ranforsi rol gouvernnman koman en fasilitater par konsolid e senplifye bann striktir administrativ e regilatwar e osi separ devlopman polisi ek son lenplimantasyon, atraver formasyon bann selil dedye a polisi e ki retire avek fonskyonnman tou le zour, servis piblik. 2.2.3 Plas bann fonksyon gouvernnman ki kouver diferan sekter anba responsabilite gouvernnman nasyonal pour elimin diplikasyon dan servis. 2.2.4 Fer sir ki gouvernnman i adopte teknolozi avanse pour fasilit son travay. 2.2.5 Konplet travay lo revizyon striktir saler pour fer an sort ki i annan en baz resours imen ki konpetan e ki ganny en bon lapey. Sa i esansyelman vedir: i. Fer sir ki sa kad saler kin revize i permet entegrasyon bann allawans ek lapey siplemanter, dan saler de baz, pour reflekte en to konpresyon ki apropriye. ii. Definir e fikse bann letap poursantaz ki ava otomatikman sanze avek sak logmantasyon dan saler de baz (nivo saler ki pli ba), ki ava anpese ki i annan en lerozyon dan bann saler pli o. iii. Reflekte sanzman dan kad administrativ e lanfaz lo retenir travayer ki esansyel e profesyonel. iv. Fer sir ki sa kad saler i viab lo nivo fiskal e ki saler ek lapey pa vin en menas dirabilite fiskal e konpetitivite pei. 2.2.6 Etablir bann kriter pou performans pour sak minister, avek bann target byen definir kot reisit i anmenn sistenm anploy travayer ki baze lo transparans e merit avek bon lapey e loportinite pour avanse dan en karyer. 2.2.7 Fer ki i annan enn sistenm ki zis e transparan dan lafason ki gouvernnman i pran bann lof pour servis. 2.2.8 Kominik avek piblik lo en baz pli regilye e dan en fason pli byen pour ranforsi latransparans. Msye Spiker, ser Manm Lasanble Nasyonal. Reform dan Ladministrasyon Piblik e Sekter Piblik i form parti 2enm zenerasyon reform. I en reform ki pli striktirel. Parey zot konnen,i annan plizyer servis e fonksyon ki gouvernman iantreprann lo limenm. Oparavan sa ti neseser. Dan konteks nou program ekonomik gouvernman inn deside ki bann fonksyon tel ki: servis sekirite, servis netwayaz dan biro gouvernman, servis ‘maintenance’ dan zarden oswa lo batiman piblik, servis lakwizin, servis koup pye dibwa, servis konstriksyon fer par bann sarpantye, mason, plonber, painters ek elektrisyen, servis mekanik e servis lakoutir; i ganny antreprann swa par bann travayer zot menm lo en baz lagreman, swa par en management contract, swa par en ferm prive. Sa bann fonksyon a ganny bidzete e peye par gouvernman. Mon pou aprezan eksplik konkretman koman nou pou ed dan sa peryod tranzisyon. An sa ki konsern servis netwayaz dan biro gouvernman fer par bann Kliners, gouvernman pou etablir en ‘Cleaners Corporative Service’. Apartir le Premye zanvye 2010, sa Korperativ pou absorb tou bann Cleaners. Zot pou kontinyen fer bann netwayaz dan bann biro kot zot ete, sof, ki zot pou ganny peye par Korperativ. Gouvernman pou pey Korperativ pou sa servis. Pou servis lakwizin, gouvernman pou ofer en management contract avek sa group travayer School Meal Centre. Lo kote servis mentenens dan zarden, Gouvernman pe met an plas en Lotorite Nasyonal ‘Zarden Botanik’ ki ava absorb tou bann zardinyen. An sa ki konsern servis konstriksyon fer par bann sarpantye, mason, plonber, painters ek elektrisyen, zot pou annan en kontra servis endividyel avek sa lorganizasyon kot zot pe deza travay. Gouvernman pou osi met an program formasyon pou bann travayer sipor tel ki Tiypist e Klerk pou re-skilling. Pandan zot formasyon ki pou ganny fer lo en period enn an, zot pou ganny en allowance ekivalan zot saler aktyel. Sa program formasyon i tre spesyal e i annan pou bi prepar zot pou lezot lanplwa dan sekter ekonomik e servis nou pei. Pou Servis Sekirite, depandan lo natir sa lorganizasyon kot gard sekirite pe travay, swa en lagreman servis endividyel i ganny sinnyen, swa en ‘Management Contract’ i ganny fer, swa zot ganny absorbe par bann laferm sekirite prive. Lefe ki apartir le premye Zanvye, Gouvernman pou nepli fer sa bann fonksyon lo limenm parey monn deza eksplike , i vedir ki kondisyon travay i sanze e ki gouvernman pou nepli anplwayer sa bann kategori travayer ki monn mansyonen. Donk anlinny avek prosedir ki anfors, gouvernman pou pey bann benefis swivan tou bann kategori travayer ki monn mansyonen e ki pe kit servis piblik le 31 Desanm 2009. Bann benefis I swivan:
Msye Spiker, lobzektif gouvernnman i kler. Gouvernnman i bezwen reste koman sa vre fasilitater, i bezwen reste koman sa vre regilater e an linny avek enn bann lobzektif mazer progranm reform ekonomik leta i bezwen retir li dan aktivite ekonomik. Se pour sela, ki redefinisyon rol gouvernnman in neseser. Se pour sela, ki apartir le premey zanvye 2010, gouvernnman pe pas tou sa bann aktivite ki pa esansyel dan son fonksyon, dan lanmen bann travayer; swa par formasyon bann korperativ, swa par en lagreman servis endividyel, swa par en management contract, oubyen donn avek en lakonpannyen prive. Gouvernnman pour fer tou sa ki posib pour ki sa nouvo depar i en reisit, pour gouvernnman, I en reisit pour travayer e ki i osi en reisit pour Sesel. |
